Ikke la dere skremme

Dette sa Jesus til disiplene da han snakket om de usikre tidene som lå foran dem (Matt 24,6).

De levde i et okkupert land omgitt av en aggressiv hær. Det var stor uro og usikkerhet blant folk. 40 år senere ble Jerusalem ødelagt og mennesker brutalt slaktet ned av den brutale hærføreren Titus Flavius og hans soldater.

I flere år har mange tydd til konspirasjonsteorier for å male et fælt bilde av framtiden. Nå trenger en ikke det lenger. Putins hær ødelegger Ukraina og sprer terror for hvert kvartal de bomber. Europas største atomkraftverk er okkupert, og det gir grunn til bekymring langt ut over Ukrainas grenser. Ingen vet hva Putins neste trekk vil være.

Naive «eksperter» som uttalte seg selvsikkert om Putin før krigen har blitt tause. Putins handlinger taler sterkere enn ekspertenes synsing. Europa har våknet opp av en humanistisk søvn.

I denne situasjonen er det noen kristne som bruker anledningen til å spekulere i om dette er et endetidstegn og bare begynnelsen på elendigheten som vi har i vente.

Apostelen Johannes skriver at vi er i den siste tid (1 Joh 2,18), og at antikrists ånd har vært i verden helt fra pinsedag. Apostlene er veldig opptatt med å ikke spekulere i hendelser for å spre frykt og uro. Paulus skriver til menigheten i Tessaloniki at de ikke må bli bragt ut av fatning eller skremt når de hører om hva som skjer knyttet til Jesu gjenkomst. Paulus sine ord må vi ta til oss i dag når det skjer så mye rundt oss som vi ikke har kontroll på.

Det er ikke tid for å spekulere i profetier eller å starte nedtellingen til verdens ende.

Det er tid for å våke og be!

Å våke betyr å være bevisst og aktiv og ikke la frykt overta oppmerksomheten vår. Frykt er lammende og gjør oss passiv.

Når vi ber, ser vi inn i de himmelske realitetene. Da ser vi at Jesus sitter på tronen, at ingen ting kan skille oss fra Kristi kjærlighet og at om vi lever eller dør hører vi Herren til. Da erfarer vi det samme som de vettskremte disiplene opplevde da de møtte Jesus etter oppstandelsen fra de døde. De fikk erfare at hans hilsen om fred ble en erfaring som fulgte dem resten av livet. (Joh 20,19).

Å si at en ikke skal la frykten komme, kan virke som et lettvint utsagn når truslene er så åpenbare over alt. En hverdag med usikkerhet og trusler var også realiteten for Jesus. Han sier at det vil være trengsler i verden, men at hans fred vil være i oss gjennom alt vi møter.

Derfor skal vi ikke være redde, men frimodige (Joh 16,33). Når vi møter fredsfyrsten, Jesus Kristus, slipper vi taket i frykten og legger av hatet. Vi løfter blikket og følger Jesus til mennesker i nød.

Det går en veg fra bønnerommet til nøden og lidelsen i verden. På denne vegen går engasjerte mennesker som har funnet styrke hos Herren. Med klart hode og varmt hjerte engasjerer de seg, lindrer nød og smerte, og gir håp til mennesker. De møter flyktningestrømmen fra Ukraina med raushet, praktisk hjelp og barmhjertighet.

Til slutt må også Putin gi tapt. Fordi han er bare et menneske, og kjærligheten overvinner hatet til slutt.